"Vær så god ungdomsskolen, her har dere en elev med livslang bevegelsesglede." - En studie om vurdering i kroppsøving på mellomtrinnet

Vi ser nødvendigheten av forskning på området vurdering i kroppsøving, med spesielt fokus på mellomtrinnet. Vi har etter flere perioder i praksis observert ulike vurderingspraksiser blant lærere, noe som har vekket vår nysgjerrighet i lærerutdanningen. Formålet med vår studie er å undersøke hvilke vurderingspraksiser utdannede kroppsøvingslærere anvender på mellomtrinnet. Vårt inntrykk er at kroppsøvingsfaget har en lav status i utdanningen og skolene nedprioriterer faget. Vurdering er noe som skjer hele tiden i skolehverdagen, både bevisst og ubevisst, og er derfor også en sentral del av en kroppsøvingslærers arbeid. Elevene har krav på vurdering, og vurdering spiller en sentral rolle i elevenes utvikling. Lærerne er pålagt å følge styringsdokumenter som gir føringer for hva vurderingen skal innebære. Vårt forskningsprosjekt er gjennomført som en kvalitativ studie, med en hermeneutisk tilnærming til datamaterialet, samt sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn. Vi har intervjuet fire utdannede kroppsøvingslærere, en kvinnelig og tre mannlige. Informantene har ulik arbeidserfaring, fra relativt nyutdannede og opp til 20 år i yrket. Studiens sentrale funn er at vurderingspraksisen lærerne driver er nokså lik, men de har ulikt fokus. Årsaker er «diffuse» kompetansemål og ulik arbeidserfaring. De arbeider og gjennomfører vurderingen i tråd med styringsdokumentene. Funnene viser at det er utfordringer knyttet til tolkning av kompetansemål og opplæringslovens strenge føringer i vurderingsarbeidet. Dersom lærere har utdanning i faget, opparbeider seg god vurderingskompetanse og god vurderingspraksis, samt erfaringer i faget, kan dette gi elevene forutsetninger for livslang bevegelsesglede